På Håøya har geitene åpnet øya for folk igjen ved å rydde det gjengrodde landskapet. Samtidig fyller Helge Haugen og frivillige sommersesongen med bakst, grillost, geitekjøtt og honning.
Et landskap for folk igjen
Båten legger fastlandet bak seg. Mellom trærne på Håøya beveger geitene seg gjennom løv og kratt, opp stier og inn mellom gamle beiteområder. Det som møter besøkende i dag, er resultatet av mange års arbeid med dyr, mat og mennesker.
For Helge Haugen startet historien da Oslo kommune, som eier øya, tok kontakt for å få hjelp med gjengroingen. I 2011 kom et avgrenset beiteprosjekt med 40 geiter i gang. Etter hvert ble større deler av øya beitet, og landskapet åpnet seg igjen.
«Så det som har skjedd nå, når hele Midtøya og Nordøya har beita, er jo at det er for folk igjen.»
Geitene gjør mer enn å spise seg gjennom vegetasjonen. Beitingen skaper utsyn, åpner gamle ferdselsårer og gjør kulturlandskapet lettere å bruke.
Fra beiteprosjekt til besøkssted
Det første prosjektet vokste til noe større. Helge forteller hvordan ideen om ost førte til ysting på øya, og hvordan maten ga besøkende enda en grunn til å komme. Kafé, seter og vedfyrt bakeri ble en del av opplevelsen.
I starten var upasteurisert chèvre et viktig produkt. Den osten lages ikke lenger. I dag er det grillosten som representerer ystingen på Håøya. Den serveres blant annet grillet med nybakt brød og brukes sammen med andre råvarer på menyen.
Geitekjøttet har også en sentral plass. Dermed knyttes arbeidet i landskapet direkte til maten som serveres. Geitene åpner øya, samtidig som de inngår i en lokal verdikjede der mest mulig av ressursene tas i bruk.
Maten må være verdt turen
Å drive kafé og bakeri på en øy gjør hver råvare mer synlig. Mel, eplejuice og andre varer må fraktes fra gårder på fastlandet, videre med båt og inn til bakeriet. Naturverkstedet henter råvarer lokalt så langt det lar seg gjøre, men legger ikke skjul på arbeidet som ligger mellom produsenten og serveringen.
«Vi prøver så langt vi kan å hente råvarer fra lokale gårder.»
For Helge er kvaliteten avgjørende. Når gjestene må reise for å komme fram, skal maten gi dem lyst til å fortelle andre om opplevelsen. Godt håndverk blir derfor ikke et tillegg til naturen, men en del av grunnen til å besøke øya.
